Gullroser!

 

Det vokser gullroser i himmelen.
De er synlige for oss om natten,
der de skinner med hele seg.
De bringer mennskene håp.

Og det vokser roser på jorden,
som fanger ditt blikk,
Lag på lag sitter kronbladene
og danner en haromoni av
 kunnskap og umettelig skjønnhet.

Det skinner igjennom
en tanke om perfekthet
og yndighet,stolthet
og avmakt.
Uten visdom og tanker.

Der jeg sitter finnes
ikke noe perfekt,
men en sårbaret og visdom,
om roser med enkle roseblader
som dufter deilig.

Det virkelige liv
uten pomp og prakt,
men godhet og snillehet.
I en kombinasjon av enkelhet
og indre ro.

Her er alle roser velkomne,
og gi så mye de orker av seg selv.
Om de tappes raskt og svinner hen.
Er det ingen her som glemmer
dens skjønnhet og vakre tanker.

Om et liv
i ro og fred.
Der en kan nyte skjønneheten
i øyeblikket der du er du
og andre ser deg som du er.

Vi tenner lys over minnet.
Gir omsorg og kjærlighet.
Gi ei rose og en hilsen til alle,
 både de sårede, døde og pårørede. 

Og alle som har hjulpet til på en eller annen måte. 

Borghild 

Min yngste sønn Daniel skulle ha vært på Utøya på fredag. Men fikk seg sommerjobb. Han har bestemt seg for å dra dit neste år i lag med venner i AUF. På onsdag skal vi gå i rosetog og håper så mange som mulig vil møte opp. Jeg vil rose alle som har hjulpet til, Kongehus, Statsmininster, politi og hele folket som står sammen om hverandre og støtter hverandre. Her er det respekt og sympati, og Vidar har lagt blomster på domkirkeplassen. Og når en ser på tv er det helt magisk og uvirkelig. Alle vil bry seg og havet av blomster og hilsner blir bare større og større. Måtte dette bli til noe sterkt. Og la oss bli fylt av kjærlighet, og håp for fremtiden!!